Produksjonstid paa Alalay

Saa var det tid for aa komme med en ny oppdatering paa hvordan tilstanden er, her oppe i fjellene...

Livet var kommet inn i en fin vane da det plutselig var produksjonstid paa Alalay, noe som snudde alt opp ned. Flere tusen julebrod (pannetones)og utrolig mange dukker var bestilt og akulle lages av barna med god hjelp av oss(...!)

Jentene, Hanne og jeg fikk beskjed om aa lage 150 sjal med makrame!!! Det vil si, vi fikk en pose med 150 filtbrikker, som vi forste maatte lage hull i for aa feste traadene. Tradene var heller ikke paa noen maate ferdige. Forst var det aa lage noster,(noe som mange ganger ble et sable rot, naar du overlot arbeidet til en 12 aaring uten aa ha sjansen til aa se hva hun gjorde), for saa aa kutte de opp i riktig storrelse. Forst naa kunne vi begynne aa feste traadene til filten aa begynne aa knytte. For dere som ikke vet hva makrame er, gaardet ut paa aa knytte knuter i forskjellig monster. Dette viste seg aa vaere litt i overkant av hva vi kunne klare aa faa gjort paa 4 dager, saa i en hel uke(bokstavelig talt!) satt vi boyd over rode, lilla og gronne filtbrikker og knytta frynser paa kantene...

Det maa understrekes at flere av jentene var helt fantastisk flinke! Du blir lei av saa monotont arbeid etter en stund, saa ofte var det bare meg og Hanne med god hjelp av Anna og Andrea(min kanadiske romkamerat) Med vaare norske verdier og var det ikke saa lett aa kontrollere at 12 og 13 aar gamle jenter jobbet brai hele dager i strekk! La gaa at vi kanskje ga de litt mer fri en det de skulle...jaja.. Likevel trenger Alalay pengene produksjonen baerer med seg...det er bare aa innse at her er ingenting gratis...

Du kan ha kontroll over alt. Det har jeg i hvertfall laert. Naa er likevel den tiden over, aa jule staar endelig i fokus ogsaa her. Jeg har nemlig ikke sett saa mye til advent her nede. Var ganske saa deprimert en periode naar jeg fikk mail fra ho kjaere mor om at adventskalenderen var kommet frem, og hun satt aa horte paa julemusikk... Jeg slutter likevel aldri aa forundre meg over hva det gaar an aa venne seg til. naa gleder jeg meg til aa feire jul med jentene i Cabaña C! Til lordag skal vi, jentene, Hanne og jeg i badeland for aa feire at alt eroverstaatt. Produksjonsuka for alle og jentene har i tillegg et fullendt skoleaaret aa feire. Gleder meg til aa gjore noe goy sammen med de...

Ellers har ikke de store tingene skjedd. Denne friuka har oppgaveskriving og turismer i La Paz staatt i sentrum. Det har det likevel ikke blitt saa mye av grunnet spes et problem... De som leser Hannes blogg(hun har egen data og er mye flinkere til aa oppdaterer bloggen enn meg, saa dere anbefales paa det sterkeste aa skjekke den: www.hanneibolivia@blogspot.com.) vet at vi har hatt litt pengeproblemer den siste tida. Mitt kort bestemte seg plutselig for ikke aa virke mer, og Anna har vaert ganske flink til aaa miste de andre;) For min del har Andrea, men kanadiske reddende engel av en romkamerat, laant meg penger slik at jeg har overlevd. For de andres del, tror jeg de har sett litt for mye av veggene paa rommet sitt. Paa toppen av de hele ble jeg frastjaalet veska mi i gaar. hadde endelig vaert i banken aa faatt tatt ut penger, men nei, var vist ikke meninga at jeg skulle ha penger denne uka...argh...

Jaja, ble ikke noen bilder denne gangen heller... Skal slutte aa love at jeg skal legge de ut neste gang, men ed skal komme for eller senere!

Eline